Noen ganger har man nærmest lyst til å sveve ut av kroppen og noen ganger er det såå tungt i hodet,  helt ifra bunn til toppen…….

Da kan det nærmest i seg selv være vanskelig å sentrere seg og være tilstede i livets vei…….og det blir som en flukt, og man straffer seg selv ukontrollert med tukt……..for egentlig vil sjelen være et helt annet sted……….der man bare kan nyyte livet og være helt i fred…….

Derfor er det bare så viktig å ta seg alenetid i stillhet, fred og ro……..rett å slett med seg selv for å være god og tro………for da makter man å være med mange andre individer, uten at vårt fysiske og sjelelige legeme lider………

Hvert et menneske er da bevisst tilsted i seg selv så totalt……..fordi vi forutser, sanser og føler men i kontrollerte former tar inn alt…….uten at det tapper vår energi…..og på sikt så faller automatisk alle brikker på plass og vi får den gli…….til å gå rolig på livets sti….. :))))

Pust, vær og lær, men ikke la deg tappe av ytre energi……hold balansen, for det å sentrere, samle seg har alt å si…….så vær tilstede, men også vær rede……alt handler om balanse, og det å forskanse…….ditt territorium, for alle og enhver er et unikum….. :))))